Artikkelside

Bokmålsordboka

syndebukk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en syndebukksyndebukkensyndebukkersyndebukkene

Opphav

egentlig etter 3. Mos 16,9: bukk som ble ofret som sonoffer for Israels synder

Betydning og bruk

person, institusjon som må ta skylden for uheldig resultat eller lignende
Eksempel
  • treneren ble gjort til syndebukk etter den dårlige sesongen